Fra SORA 2.0 til 2.5: Hva endrer seg for søknaden din?

SORA, eller Specific Operations Risk Assessment, er metoden du bruker for å vurdere risikoen i en droneoperasjon i den spesifikke kategorien. Nå kommer en ny versjon, og den endrer både strukturen i vurderingen og deler av selve regnestykket. Skal du sende søknad i nær fremtid, er det viktig å forstå hva som skiller 2.5 fra 2.0 før du setter i gang.

Datoene du må forholde deg til

Fra 31. mars 2026 kan bare SORA 2.5 brukes for nye søknader i spesifikk kategori. Det betyr at en søknad som startes etter denne datoen, må bygge på den nye metoden fullt ut.

Samtidig er det en overgangsordning du bør merke deg: søknader basert på 2.0 som er mottatt før 30. mars 2026, behandles fortsatt etter 2.0. Har du en søknad som er langt på vei i 2.0, kan det altså være fornuftig å gjøre den ferdig og sende den i tide, fremfor å bygge alt om midt i prosessen.

Det motsatte gjelder også. Skal du uansett begynne på nytt, eller har du god tid, er det lite å hente på å lære seg en metode som snart fases ut. Da er det 2.5 du bør jobbe mot.

To faser og ti steg

Den mest synlige endringen er at metoden er omorganisert. SORA 2.5 deler arbeidet i to faser:

• En fase for risikodefinisjon, der du beskriver operasjonen og fastsetter risikobildet.
• En fase for utvikling av tiltak, der du finner og dokumenterer det som skal redusere risikoen.

Samlet er metoden redusert til ti steg. For deg som har jobbet i 2.0, er ikke innholdet helt nytt, men rekkefølgen og logikken er ryddet opp. Hensikten er at du først skal forstå hvor stor risikoen faktisk er, og deretter bygge tiltakene mot den. Det gjør det enklere å holde tråden gjennom dokumentasjonen, og lettere for den som skal lese søknaden å følge resonnementet ditt.

For søknadsarbeidet betyr dette at du ikke kan gjenbruke en gammel SORA 2.0 stegvis. Du må sette opp arbeidet etter den nye strukturen, selv om mye av faktagrunnlaget om operasjonen din er det samme.

Containment kommer tidligere

Containment, handler om å vise at operasjonen holder seg innenfor det området du har planlagt, også hvis noe svikter. I 2.0 ble dette vurdert sent i prosessen, etter de operasjonelle sikkerhetsmålene (OSO).

I 2.5 er rekkefølgen snudd. Containment vurderes nå før OSO-ene. Det er en logisk konsekvens av den nye faseinndelingen: du fastsetter hvor godt operasjonen er avgrenset som en del av risikobildet, og lar det påvirke hvilke tiltak du trenger videre.

Konkret betyr det at du bør tenke gjennom geografisk avgrensning, buffersoner og hva som skjer ved tap av kontroll tidlig i søknaden. Det er ikke lenger noe du legger på til slutt.

Ny modell for bakkerisiko

Bakkerisiko handler om faren for at noen på bakken kommer til skade. I 2.5 er denne vurderingen lagt om til en mer kvantitativ modell, knyttet til befolkningstetthet i området du flyr over og dronens maksimale hastighet.

Dette har praktiske følger for søknaden:

• Du må ha et mer presist bilde av hvor mange mennesker som faktisk befinner seg i operasjonsområdet.
• Hastighet blir et tydeligere parameter du kan justere på for å påvirke risikonivået.
• Tallene du legger til grunn, må kunne underbygges, ikke bare antas.

For noen operasjoner kan dette gi et mer presist og gunstigere resultat enn den grovere inndelingen i 2.0. For andre kan det stille strengere krav til dokumentasjon av befolkningstetthet. Poenget er at du må kjenne området ditt godt og kunne vise hvordan du har kommet frem til tallene.

Lettere for lavrisiko VLOS

En god nyhet for mange er at lavrisiko VLOS, altså flyging innenfor synsrekkevidde på laveste relevante risikonivå (SAIL II), krever mindre dokumentasjon enn før. VLOS betyr Visual Line of Sight, der du ser dronen med egne øyne gjennom hele flygingen.

Hvis operasjonene dine i hovedsak ligger i dette sjiktet, kan den nye versjonen bety et lettere søknadsarbeid. Det gjør det også mer overkommelig å holde dokumentasjonen oppdatert over tid. Husk likevel at lavere dokumentasjonskrav ikke betyr lavere krav til selve den trygge driften. Det du faktisk gjør i felt, skal fortsatt være forsvarlig.

Har du allerede en 2.0-godkjenning?

En eksisterende godkjenning bygget på 2.0 forsvinner ikke automatisk. Men ved ny søknad eller fornyelse bør du tenke gjennom et par ting:

• En fornyelse eller utvidelse som behandles etter 2.5, må følge den nye strukturen. Da holder det ikke å kopiere den gamle vurderingen.
• Bakkerisikoen kan slå annerledes ut med den kvantitative modellen. Sjekk om operasjonen din havner på samme nivå som før.
• Inneslutning bør gjennomgås på nytt, siden den nå vurderes tidligere og kan påvirke tiltakene.
• Driftshåndboken og ConOps må stemme overens med den nye logikken, ikke bare med den gamle godkjenningen.

Det lønner seg å gjøre denne gjennomgangen i god tid, ikke når godkjenningen er i ferd med å løpe ut.

Neste steg

Det mest nyttige du kan gjøre nå, er å hente frem din egen ConOps og lese den mot den nye ti-stegs strukturen. ConOps, Concept of Operations, er den presise beskrivelsen av hvordan du faktisk flyr.

Gå gjennom steg for steg og noter hvor beskrivelsen din passer rett inn, og hvor den mangler noe den nye metoden krever. Se særlig på inneslutning, på tallene bak bakkerisikoen, og på om dokumentasjonsnivået ditt matcher risikonivået operasjonen havner på.

Når du har den oversikten, vet du hvor mye arbeid en overgang faktisk innebærer for nettopp dine operasjoner. Da blir det også enklere å avgjøre om du bør sende en siste 2.0-søknad innen fristen, eller bygge videre på 2.5 med en gang.