Egen dronekapasitet eller innleie? Slik vurderer du

Mange virksomheter ser raskt nytten av drone i egen drift. Inspeksjon, kartlegging, dokumentasjon og oversikt kan løses raskere og tryggere fra luften. Spørsmålet som kommer like etter er nesten alltid det samme: Skal vi bygge dette opp selv, eller leie inn noen som kan det?

Det finnes ikke ett riktig svar. Men det finnes en måte å tenke på som gjør valget tydeligere. Denne teksten gir deg et rammeverk, ikke en fasit.

Hva intern kapasitet faktisk koster

Det vanligste feilgrepet er å regne på dronen. En drone er en håndterbar investering. Det som koster, er alt rundt selve flygingen.

Skal dere operere i den spesifikke kategorien, altså utenfor de enkle reglene i den åpne kategorien, må dere regne med:

• Kompetanse. Piloter må læres opp og holdes ved like. Det handler ikke bare om å fly, men om å forstå luftrom, risiko og prosedyrer.
• Operatørgodkjenning. En godkjenning fra Luftfartstilsynet krever at dere kan dokumentere hvordan dere opererer trygt innenfor det godkjente rammeverket.
• Driftshåndbok. Et styrende dokument som beskriver hvordan organisasjonen deres faktisk opererer, med roller, ansvar, prosedyrer og rutiner for avvik.
• SORA-arbeid. SORA (Specific Operations Risk Assessment) er risikovurderingen som ligger til grunn for tillatelsen. Den krever innsikt og tid, og den må passe akkurat deres operasjon.
• Vedlikehold. Utstyr må vedlikeholdes, kontrolleres og loggføres. Det er en løpende oppgave, ikke en engangsjobb.
• Forsikring. Dronedrift krever egen ansvarsforsikring tilpasset operasjonen.
• Oppfølging av regelverk. Regelverket er i utvikling. Noen i organisasjonen må følge med, forstå endringene og oppdatere dokumentasjonen når noe endrer seg.

Det er summen av dette som avgjør om intern kapasitet lønner seg, ikke prisen på maskinen.

Det virksomheter undervurderer

Den vanligste misforståelsen er å tro at droneflyging er en utstyrsanskaffelse. I praksis er det en driftsfunksjon.

Kostnaden ligger i kompetansen og dokumentasjonen rundt flygingen, og i å holde dette levende over tid. En driftshåndbok som ikke vedlikeholdes, mister verdien sin. En pilot som flyr to ganger i året, bygger ikke den erfaringen som trengs når noe uventet skjer.

Når du regner på intern kapasitet, bør du regne på det første hele året og på årene etter. Det er den løpende driften som skiller en reell kapasitet fra et godt forsøk.

Når intern kapasitet gir mening

Intern kapasitet lønner seg når bruken er hyppig og forutsigbar. Noen kjennetegn:

• Dere har høy frekvens, altså mange oppdrag jevnt fordelt gjennom året.
• Oppdragene er gjentakende og like, slik at samme dokumentasjon og prosedyrer kan brukes om igjen.
• Dere har behov for kontroll, for eksempel fordi flygingen henger tett sammen med egen drift, sikkerhet eller responstid.
• Dere har kapasitet til å eie ansvaret, både fagpersonen som holder kompetansen ved like og rutinene som holder dokumentasjonen oppdatert.

Når flyging blir en fast del av hvordan dere jobber, gir det mening å bygge kompetansen inn i organisasjonen. Da blir kostnaden fordelt på mange oppdrag, og dere får eierskap til kvaliteten.

Når innleie er smartere

Innleie er ofte det fornuftige valget når behovet er mindre eller mer spesialisert:

• Sjelden bruk. Trenger dere drone noen få ganger i året, blir det dyrt og krevende å holde en egen kapasitet levende.
• Spesialiserte oppdrag. Enkelte operasjoner krever utstyr og erfaring som det ikke gir mening å bygge opp for et fåtall oppdrag.
• Rask oppstart. Skal dere i gang nå, er innleie veien til resultat uten å vente på godkjenninger og dokumentasjon.
• Usikkert behov. Er dere ikke sikre på hvor mye dere kommer til å bruke drone, slipper dere å binde opp ressurser før behovet er avklart.

Ved innleie betaler dere for et resultat, ikke for å holde en organisasjon i beredskap. Ansvaret for godkjenning, håndbok og risikovurdering ligger hos operatøren dere bruker.

Mellomløsningen mange overser

Valget er sjelden enten eller. En god vei for mange er å starte med innleie og bygge kompetanse gradvis.

Da får dere løst oppdragene fra dag én, samtidig som dere lærer hva droner faktisk gir dere i praksis. Dere ser hvor ofte behovet melder seg, hvilke oppdrag som går igjen, og hva som kreves for å gjøre dem trygt. Det gir et langt bedre grunnlag for å vurdere egen kapasitet enn et regneark laget før dere har fløyet en eneste tur.

En modell kan være å la egne folk delta sammen med en innleid operatør i en periode, slik at kompetansen bygges på reelle oppdrag. Når dere vet at behovet er stabilt og stort nok, tar dere steget mot egen godkjenning med åpne øyne.

Spørsmålene du bør stille før dere bestemmer dere

Før valget tas, er det verdt å sette seg ned med disse spørsmålene:

• Hvor ofte kommer dere til å fly, realistisk sett, gjennom et helt år?
• Er oppdragene like nok til at samme dokumentasjon kan gjenbrukes?
• Hvem skal eie driftshåndboken og holde den oppdatert over tid?
• Hvem følger med på endringer i regelverket, og har tid til det?
• Har dere noen som kan holde flykompetansen ved like, ikke bare lære den én gang?
• Hva koster intern kapasitet det første året, og hva koster den i drift hvert år etter?
• Hvor viktig er kontroll og responstid for dere, kontra fleksibilitet og lav risiko?
• Hva er konsekvensen hvis kapasiteten blir liggende ubrukt mesteparten av året?

Svarene avgjør hvilken vei som passer dere. Et høyt og jevnt behov med tydelig eierskap peker mot egen kapasitet. Sjelden eller spesialisert bruk peker mot innleie. Er dere usikre, er det sjelden feil å starte med innleie og la erfaringen vise vei.

Vil du forstå hva en egen operasjon faktisk vil kreve av dokumentasjon, kan det være nyttig å lese mer om SORA og den spesifikke kategorien før dere konkluderer.